Risikofylt lek

Alle barn søker naturlig å bli kjent med sin egen kropps muligheter og begrensninger, og det skjer gjennom å leke, prøve og erfare. «Lek er en frivillig aktivitet der aktiviteten i seg selv er viktigere enn målet, den er drevet av indre motivasjon hos den som leker, og det er den/de som leker som har kontrollen over situasjonen» (Bateson, 2005; Lillemyr, 2021). Lek er barnas primære væremåte.

 Gjennom leken blir barna kjent med seg selv og hva de er i stand til å klare. Mye av barns lek handler om å overskride grenser, prøve nye ting og sette seg selv på prøve, og et viktig element i leken er uforutsigbarhet. Det er gjennom å våge å ta sjansen på å kaste seg ut i lek og aktivitet barna ikke har prøvd før – å prøve og feile – at barn møter og lærer om verden. Gjennom lek søker barn risikoopplevelser og spenning. Risikofylt lek beskrives som spennende og utfordrende lek som involverer usikkerhet og en risiko for fysisk skade (Sandseter, 2014).

     

 

Peter Gray fremhever lekens betydning for å utvikle indre motivasjon, lære seg å ta beslutninger, løse problemer, utøve selvkontroll og følge regler, regulere følelser, etablere vennskap og komme overens med andre og oppleve glede. Gjennom alle disse effektene fremmer lek en sunn mental helse og motstandsdyktighet overfor livets vanskelige erfaringer.

     

 

Barnets evne til å være alene og tåle egne følelser er viktig for å bli en stabil og selvstendig voksen. Å oppleve mestring av aktiviteter og situasjoner som i utgangspunktet oppleves skumle og man kanskje frykter litt, gir gode opplevelser av egne ferdigheter og egen kompetanse. Da bygges selvtillit og god selvoppfatning.